Stian skal jobbe med vår dronesatsing
Stian Berger (29) er hanket inn fra flytårnet på Bringeland for å bli med på vår dronesatsing.
– Jeg har holdt på med fjernstyrte RC-ting siden jeg var åtte år og er veldig opptatt av droner. Jeg har bygd og skrudd på utallige modeller, sett på Youtube-videoer og prøvd meg fram, forteller Berger, som allerede har hatt sin første arbeidsdag i Airlift.
Sterk luftfartskompetanse
Berger er AFIS-fullmektig, en forkortelse for «Aerodrome flight information service» eller lokal flygeinformasjonstjeneste på norsk. Jobben i flytårnet på Bringeland har vært å yte trafikkinformasjon til luftfartøy på og rundt flyplassen, i tillegg til å holde kontroll på bakketrafikken.
– Det innebærer å holde flytrafikken informert om alle betydelige forhold for å gjennomføre sikre og effektive flygninger. Det betyr at jeg har mye relevant erfaring for å bli med på Airlift sin dronesatsing.
“Ved mistanke om en defekt kraftlinje sender man gjerne inn to personer på inspeksjon en hel dag, mens det kunne tatt 20 minutter å fly samme strekning med drone.”
Vil kurse droneflygere
– Ja, en slik erfaring, er akkurat det vi trenger med på laget, bekrefter Børre Eimhjellen.
Eimhjellen er kommersiell direktør i Airlift og skal vie mye av sin tid til å jobbe med dronesatsingen, sammen med Stian. Tanken er å dele kunnskapen de to sitter på.
– Vi vil blant annet kurse dem som ønsker å bruke drone, slik at de kan fly trygt og effektivt. Et slikt kurs vil omhandle regelverk, kultur, teknisk oppfølging m.m.. Vi vil rett og slett hjelpe næringen å opptre trygt og sikkert, forteller Eimhjellen.
Og det vil komme strengere krav fra myndighetene om du skal oppholde deg i luftrommet med en drone. Skal du fly kommersielt i dag, må du være sertifisert.
– Vi spiller på lag med tilsynet, og ønsker å være en fasilitator. Vi vil hjelpe næringen å gjøre det riktig.
Effektivt, miljøvennlig og kostnadsbesparende
Å bruke drone til ulike oppdrag, er uten tvil kostnadsbesparende i de aller fleste tilfeller.
– For eksempel ved mistanke om en defekt kraftlinje. Da sender mann gjerne inn to mann på inspeksjon en hel dag, mens det kunne tatt 20 minutter å fly samme strekning med drone for å kartlegge problemet, forteller Berger.
I tillegg er det et positivt HMS-aspekt ved bruk av drone. Ofte er kraftlinjer bygd på utilgjengelige plasser og gjerne rasutsatte plasser. Å ha personer som skal klatre opp i mastene, krever mye mer sikkerhetsvurderinger enn å fly en drone for å inspisere.
– Og så er det en fantastisk bildekvalitet på dronene i dag. Så det man ser på bakken mens dronene flyr, er ofte mye bedre enn det man klarer som en person klatrende oppe i en mast, legger Berger til.